Adesse: Breivig Rønnes, 4890 GRIMSTAD. Tlf. 37041213

Krigskorset

Oslo, 15/10-1997

Kjære Hallvard Vikholt

Jeg vet du kjente Bjørn Haakon Næss fra krigens dager og har lest om deg i diverse litteratur som omhandler denne tiden, men dessverre ikke noe fra din hånd til tross for den enorme erfaring du må ha fått både som mekaniker, navigatør og kaptein, den eneste i sitt slag etter hva jeg kan lese i Jon Tvedtes tobindsverk "Flyvningen - det moderne eventyr".

Bjørn Næss var min onkel, og jeg har interessert meg for hans dagbøker fra krigen. Etterhvert har jeg fått skrevet ned disse på PC, og mange spørsmål har dukket opp i den anledning. Det forekommer ca 150 navn i disse dagbøkene. De begynner et par dager før han reiste fra Elverum den 5/2-41 for å ta seg over til Lille Norge og slutter 5 dager før han var savnet etter et tokt over Berlin 17./18. januar 1943 som jeg vet du også deltok i som navigatør for Gunnar Halle. Kan du fortelle noe om disse aller første toktene. Bl.a. skriver Bjørn 22/11-42 at dere (Halle, Vikholt, Indseth og Bjørn) ble briefet for en tur til Tyskland, men det står ingenting om den ble gjennomført. Som du ser av fotnote 63 refereres du av Vera Henriksen om toktet til Torino 12/12-42, et tokt som jeg forstår av dagboken også var en stor påkjenning for Bjørn - den ene motoren stoppet, autopiloten sviktet og han måtte returnere alene tilbake til den engelske basen før målet var nådd. Han ble iflg. dagboken kommandert på ferie etterpå.

Jeg har skrevet til Vera Henriksen i anledning hennes 3-bindsverk om luftforsvarets historie, spesielt for å få notatene til Gunnar Halle, som hun nevner i bind 2, om din og Halles første "tour" i 76 skvadron som starter med det aktuelle toktet hvor Bjørn var savnet. Fra Vera Henriksens mann fikk jeg nylig tilsendt den interessante rapporten om det toktet hvor Bjørn forsvant. Kan du fortelle noe mer fra dette toktet - fikk dere i etterhånd vite noe mer om Bjørns skjebne??

Det som egentlig fasinerer meg mest ved å lese dagbøkene og om dere flygere fra krigen, er den enorme iver etter å komme ut i aktiv tjeneste til tross for den enorme risikoen dere visste det innebar. Det er kanskje vanskelig å forklare og enda vanskeligere å forstå for etterkrigsgenerasjonen som jeg tilhører. Når jeg leser at du, etter å ha gjennomført en "tour" med Halle, dro til Lille Norge og ble utdannet til flyger og deretter gjennomførte enda en "tour" som kaptein, og vel er en av de høyest dekorerte krigsflygere, må du vel være en av de beste representantene for denne iver - kanskje det ikke er det rette uttrykk? Kan du prøve å si noen ord om bakgrunnen for denne "fighting spirit" som jeg forstår også ble lagt merke til av engelske offiserer.

Som du forstår begynner dagboken ikke før i februar 1941. Men Bjørn var også med i krigen i Norge - han var stasjonert på Værnes ved krigsutbruddet, siden nevner han i dagboken at han var i Rovaniemi 17. mai. Men i litteraturen jeg har lest dro en del flygerne først i begynnelsen av juni til Finland for, sammen med Reistad, å forsøke å opprette en flyskole der. Olav Henriksen sier i sitt brev at også du var i Nord-Norge under krigen og kanskje kan ha noen opplysninger om Bjørns bevegelser i denne perioden - også før hvis du vet noe. Var du også i Finland? Jeg har snakket med Bjørns søsken: Min mor og Knut Næss, men de kan ikke fortelle noe om Bjørns historie i denne perioden.

Håper du kan ta deg tid til å besvare noen av spørsmålene, på forhånd hjertelig takk. Legger ved den foreløpige versjon av dagboken - kanskje kan den bli enda fyldigere?

Vennlig hilsen

Pål Rustad

Rønnes, 4890 GRIMSTAD, 13/12-97

Kjære Pål Rustad.

Takk for brev av 17/9-97.

Det var jo en stund siden hvilket jeg beklager.

Jeg har prøvd å finne på en brukbar begrunnelse for denne forsinkelsen, men uten å lykkes. Det kan vel kanskje skyldes alderen. Tiden flyr. Fortere og fortere som årene går.

Jeg sitter her med den gamle log-boken. Her ser jeg at jeg har fløyet et tokt med Bjørn. Det er skrevet:

1942, DEC. 6-7

CAPTAIN: LT. NAESS

TYPE: HALLIFAX

NO: H

DAY: -

NIGHT: 4.05

CREW:

SELF

SGT. LAMB

SGT. STINTON

SGT. MOODY

SGT. SAUNDERS

SGT. GREEN

OPS: MANNHEIM, P. outer engine stop. Jettison bombload\101\ over BRITISH CHANNEL. Returned base.

Med hensyn til dato 22/11-42 at (Halle, Vikholt, Indseth og Bjørn) ble briefet for en tur til Tyskland, så var det et natt-tokt til STUTTGART. Vel gjennomført. Ifølge logboken flytid 9.25.

Om toktet 12/12-42 da Bjørn måtte avbryte på grunn av en motor som sviktet, står det i logboken: Ops. TURIN: Difficult weather conditions. 9/10 cl. {clouds} over target area. Diverted to CROFT.

Så var det toktet 17/1-43 da Bjørn ble savnet. Det står: Ops. BERLIN: 1080 Incendiaries. Clear moonlight, but hard to identify target. Very hot. 18000 ft. BFX LEEMING. Toktene til BERLIN ble vanligvis fløyet via Frankrike og Tyskland til Berlin. Så nordover like øst for KIEL, lavflyvning over Danmark og hjem over Nordsjøen. Andre ganger motsatt vei. Dette toktet da Bjørn ble borte, ble det fløyet den motsatte veien.

Det har aldri fremkommet ytterligere opplysninger angående Bjørns og hans besetnings skjebne etter at de ble borte. Slik så regner vi med at de ble skutt ned og drept.

Det var en ordentlig tilfredsstillelse etter ordentlig skolering og trening og med skikkelig utstyr å få delta i bombeangrep i Tyskland.

I tiden 1942-43 var tapsprosenten høy. Bare ca 16% fullførte en såkalt "TOUR OPS." som var 30 tokter.

Slik så var det vel de færreste av oss som regnet med å overleve hvilket ikke føltes som særlig stor belastning. Hovedsaken var å få anledning til å delta.

Apropos overleve, og ønsketenkninger.

En granatsplint føk gjennom mid-upper-gunturret og flerret op skytterens flydrakt og klær helt inntil skinnet over ?ryggen uten å skade. Skytteren erklærte: "That’s the one which was ment for me, and it missed. So now I am safe".

Det var tyske nattjagere som var vår største belastning. Syv ut av ti antatt på grunn av nattjagere. Men så i 1944 fikk vi radarutstyr i flyene med hvilket man kunne identifisere fly i angrep, så nå var vi med våre skyttertårn like farlige for nattjagerne som de var for oss, og sammenlignet med tidligere så var natt-tokter med dette utstyret betraktet som "piece of cake" for å bruke et engelsk uttrykk.

Royal Norwegian Air Force, RNAF, opererte ikke squadroner med "heavy bombers", så det var etter eget ønske og søknad man fikk tjenestegjøre i RAF Bombercommand. Min hjemby, NAMSOS, ble gjevnet med bakken av tyske bombefly, så jeg ville gjerne få anledning til å betale tilbake med samme mynt.

Jeg tjenestegjorde i Hålogaland Flyveavd. som ble opprettet sept. 1940 og hadde Bardufoss flyplass som hovedstasjon, men sjefen, oberst Feiring, hadde sitt kontor i Tromsø.

Da Reistad planla å reise til Finland og starte en flyskole der, ville jeg være med dit, men Reistad rådet meg til å dra til Tromsø for videre transport til England hvilket jeg gjorde.

Slik hadde det seg at jeg den 7. juni forlot Tromsø ombord på den engelske krysseren, DEVONSHIRE, og i fint selskap ettersom kong Håkon og kronprins Olav også var med.

HMS Devonshire 7. juni 1940. Den ombordværende avdeling av Hærens flyvåpen overleveres til HM Kongen. Fra venstre Johan K. Christie, Wsewolod W. Bulukin, Sverre Barkald, Gunnar K. Kristiansen, John Ryg, Arnt Hvinden, Kjell Thorhaug, Knut Christensen, Hallvard Vikholt, Erik Håbjørn, Arne Storm, Elwood N. Ericksen, Einar Tufte Johnsen, to personer ikke identifisert, Harald Strøm, HM Kongen, Kristian Nyerrød, Martin Gran, HKH Kronprinsen. Også med men utenfor bildets venstre kant eller ikke identifisert: Christian Fredrik Jean-Hansen, Karl Theodor Jakobsen, John Schou, Ørnulf Hatledal, Erling Fleten, Bjørn Pedersen.

Reistads planer å starte en flyskole i Finland ble en skuffelse.

Reistad med følge ble vel på det nærmeste internert og så transportert til Stockholm. På spørsmål om jeg også var i Finland, er svaret "nei" i denne forbindelse, men jeg hadde tidligere en del med Finland å gjøre.

Under den Finsk-Russiske vinterkrigen var Tycho Moe fra Lillehammer og jeg stasjonert i Kirkenes for å patruljere langs Pasvik-elven, den Norsk-Finske grenseelven.

Flyet var en Tiger-Moth på ski med åpen cockpit. Frisk flyging midtvinters i ca. 25 minusgrader. Jeg har fotografier jeg tok fra flyet av Salmijärvi, også kalt Nikkelbyen, i brann etter russiske bombeangrep.

I forbindelse med finske flymeldinger ble vårt fly kalt "Tiedemann".

Under patruljeringer når vi var såpass langt syd at vi regnet med ikke å bli observert av russerne, krysset vi grensen like over bakken i meget lav høyde og slapp tobakk til de finske soldatene. Så det må vel for det meste ha vært Tiedemanns tobakksprodukter vi kjøpte.

Tycho var min aller beste venn. Opprinnelig plan var at vi skulle fly sammen. Tycho som skipper og jeg som navigatør på 4-motors bombefly, men så fikk Tycho tilbud å fly Mosquito, RAF’s nyeste og mest avanserte tomotors fly, og takket selvfølgelig ja til det. Han hadde uflaks. Dessverre skutt ned på sitt første tokt med Mosquito.

Jeg sitter stadig og blar i Bjørns dagbok og vet ikke hvordan jeg best kan få erklært min takknemlighet for samme.

Koselig å få frisket opp gamle minner. For det meste gode sådanne. Et godt kameratgjeng og Bjørn var en av de beste kameratene.

Takk igjen og ha det godt.