Fra "Krigskorset og St. Olavsmedaljen med Ekegren", Erik Gjems-Onstad, Grøndal Dreyer, 1995

Gunnar Halle

Kåre Stenwig

Hallvard Kjell Vikholt

Fridtjov Sæverud Giørtz

Gunnar Høverstad

Knut Lindaas

Innstilling til kgl. res. om at krigskorset m/Sverd tildeles:

Major Gunnar Halle - for fremrakende innsats for Norges sak ved som Flight Commander i Bomber Squadron å ha deltatt i 55 operasjonsflygninger over fiendtlig område.

F.F.K. skriver om major Halle:

"Major Halle har pr. 6. juli d.å. 25 sorties på sin anden tour med 170 timer operasjonell flygetid. Tilsammen har nu majoren 55 sorties.

Major Halle tjenestegjør for tiden som Flight Commander ved 151 Squadron i Bomber Command, som ved siden av den rutinemessige bombing av fiendtlige mål, utfører spesielle flygninger som man av forståelige grunner er avskåret fra å fortelle noe om. Disse flygninger stiller de største krav til både sjefen ombord i flyet og den øvrige besetning.

Major Halle var i sin tid i høieste grad medvirkende til å skaffe norske flygere et godt renommé i Bomber Command, og majoren har de beste uttalelser fra sine nærmeste overordnede i Bomber Command."

Major Halle er tidligere tildelt: Krigsmedaljen - for å ha ydet Norges Forsvar store tjenester ved aktiv deltagelse i luftoperasjoner mot fienden gjennom lengere tid. St. Olavs Medaljen m/Ekegren - for personlig innsats for Norge under krigen ved utvist tapperhet under 30 operasjonsflygninger som fører av bombefly.

Majoren er likeledes av de britiske myndigheter tildelt Distinguished Flying Cross. Citation for denne dekorasjon lyder:

Has participated in attacks against major targets including Berlin and Genoa. His courage and initiative have contributed largely to the successes achieved.

Statsråd Torp foredro:

Innstilling til Kgl. res. om at krigskorset m/Sverd tildeles:

Kaptein Kaare Stenwig - for fremrakende innsats som flyger for Norges forsvar ved som navigatør i Bomber Command å ha deltatt i 69 operasjonsflygninger over fiendtlig område, hvorav 31 som "Pathfinder".

Innstillingen ble bifalt av Kongen.

I skriv av 7. september, 1944 har Flygevåpnenes Felleskommando foreslått kaptein Kaare Stenwig tildelt Krigskorset m/Sverd.

F.F.K.skriver herom:

"Kaptein Stenwig er nu ferdig med sin 2den operational tour i Bomber Command. På denne tour har kapteinen tjenestegjort som navigatør i Pathfinder fly og har deltatt i angrep mot sterkt befestede mål som Stuttgart, Frankfurt, Nurnberg, Kiel, Essen, Köln og Friedrichafen.

Major 5505 J. K. Christie gir følgende uttalelse: 'Kaptein Stenwig ble postet til No.35 (P.F.F.) Squadron 11/1-44 på hvilket tidspunkt jeg var eldste nordmann ved denne Squadron. Kapteinen opparbeidet seg fra første stund en meget god anseelse som bomb aimer og ble satt inn i et av de beste crew. Han utførte en rekke sorties på normale P.F.F. oppgaver inntil hans crew i midten av mars måned ble uttatt som 'master bomber'. Dette er den mest ansvarsfulle oppgave noe crew kan bli satt til i Bomber Command, idet de i virkeligheten dirigerer hele raidet. Nesten alltid medfører oppgaven at man må holde seg over 'target' mesteparten av den tid angrepet pågår, hvilket naturligvis i meget høy grad øker den risiko disse crew må ta. Kaptein Stenwig har deltatt som 'master bomber' i en rekke vellykkede raid og har 460 timer operational flygetid fordelt på 69 sorties.'

Kapteinen får dessuten utmerkede uttalelser fra Sjefen for den engelske stasjon han har tjenestegjort ved. Hans operational tjeneste har vært 'excellent' heter det. Kaptein Stenwig har lengere tjeneste i denne command enn noen annen nordmann og det er F.F.K.'s mening at han fortjener vår høyeste krigsdekorasjon."

Kaptein Stenwig er tidligere tildelt: St. Olavs Medaljen m/Ekegren og Krigsmedaljen.

Kapteinen er likeledes av de britiske myndigheter tildelt: Distinguished Flying Cross og Mention in Despatches.

Forsvarsdepartementet har nøyaktig gjennomgått det innsendte forslag og mener at det fyller fordringene i Statuttene og vedtatte retningslinjer. Forsvarsdepartementet er videre av den oppfatning at kaptein Stenwig har gjort en fremrakende innsats som flyger for Norges Forsvar og dermed gjort seg fortjent til Krigskors m/Sverd.

Statsråd Nielsen foredro på vegne av Forsvarsdepartementet:

Innstilling til Kgl. res. om at Krigskorset m/Sverd tildeles:

Kaptein Hallvard Kjell Vikholt - for fremrakende innsats for Norges forsvar ved som navigatør og senere som flyger i Bomber Command å ha deltatt i 50 operasjonsflygninger over fiendtlig område.

Innstillingen ble bifalt av Kongen.

I skriv av 13. desember, 1944 har Flygevåpnenes Felleskommando foreslått Krigs- korset m/sverd tildelt Kaptein Hallvard Kjell Vikholt - for fremrakende innsats for Norges sak ved å ha deltatt i 50 operasjonsflygninger i Bomber Command over sterkt befestede fiendtlige mål, og derved tilføyet fienden store skader.

F.F.K. anfører bl.a.:

Kaptein Vikholt har i alt gjort 2 perioder i Bomber Command, ialt 50 turer. I den første periode hvor han fløy som navigatør på Haliax-fly ved 76 Squadron, gjorde han 29 turer til meget sterkt befestede mål i Tyskland, 8 ganger til Ruhrdistriktet, Hamburg, Stuttgart, Frankfurt og Pilzen. Etter et fremrakende arbeide som navigatør, hvor han blandt annet gjorde en tur til Turin i Italien under meget vanskelige værforhold og var det eneste fly fra sin squadron som kom fram og bombet målet, - fikk han den engelske utmerkelse D.F.C.

Kaptein Vikholt utdannet seg så i løpet av sin første hvileperiode som flyger, og begynte den første september iår sin annen periode på Lancaster-fly ved 166 Squadron.

Han fløy 21 turer over meget sterkt befestede mål som Essen, Duisburg, Köln og andre steder i Tyskland og Frankrike.

De skader som er påført fienden under disse tokter er utvilsomt en prestasjon av høyeste klasse og avkrever den største respekt.

Wing Commander Gamer som har vært hans Squadronsjef uttaler seg om kapteinen: "A very loyal and trustworthy officer." Group Captain Mackay, hans stasjonssjef, sier om ham: "A good operational Captain and a sound type of officer."

Kaptein Vikholt er tidligere ved Kgl. Res. av 21.5.43 tildelt Krigsmedaljen - for å ha ydet Norges Forsvar store tjenester ved aktiv deltagelse i luftoperasjoner mot fienden gjennom lengere tid.

Kapteinen er likeledes av de britiske myndigheter tildelt the Distinguished Flying Cross.

Fridtjov Sæverud Giørtz (se bilde, Bjørns første kull i LN)

Statsråd Torp foredro:

Innstilling til kgl. res. om at Krigskorset med Sverd tildeles:

Fenrik Fridtjov Sæverud Giørtz - for å ha utvist fremrakende dyktighet, mot og pliktfølelse ved å bringe tilbake og lande et sterkt skadet bombefly.

Innstillingen ble bifalt av Kongen.

I skrivelse av 9. desember 1943 har Flygevåpnenes Felleskommando foreslått fenrik Fridtjov Sæverud Giørtz tildelt Krigskorset med Sverd - for å ha utvist fremrakende dyktighet, mot og pliktfølelse under en operasjonsflygning over Tyskland.

I sin offisielle rapport om vedkommende flygning uttaler Air Ministry:

"With ambulance and fire tender standing ready for action and the crew of the plane in their crash positions, there lurched on to the runway of a Midlands aerodrome The Bomber That Should Never Have Got Back.

The brake pressure had gone and as the machine neared the end of the runway it pufied on to some rough ground. The bump completed the work of German flak, the rear turret was partially torn off and it dragged with it a section of the tail unit, which had been in danger of falling off all the way from Düsseldorf.

When, by the fight of torches, the engineering staff examined the Halifax, this is some of the damage they found:

bomb bay floor extensively buckled and burned;

bomb doors broken;

complete rear portion of the fuselage damaged beyond repair;

port inboard oil tank holed;

both rudders and port fin damaged;

starboard tail plane main spar holed in two places;

starboard wing holed.

It was five minutes after the machine had bombed Düsseldorf on the night of November 3. that it was shot up by heavy flak, which exploded directly beneath the Halifax. The bomb doors caught fire and flames leaped up all round the two inner engines.

Piloting the aircraft was a tall young Norwegian lieutenant. "When I saw the flames I thought for a moment that the engines were on fire, too", he said.

"We were also hit by flak in the rear turret and I immediately gave the order 'Stand by to abandon aircraft'. My flight engineer handed me my parachute and we were just going to begin the drill when my rear gunner arrived in the engineer's position. He was carrying his parachute, but he had dragged himself all the way from his turret to ask me not to abandon the ship.

Only then did he let me know that he had been seriously injured.

just when we were coned by searchlights and with flames burning along the bomb doors and coniing up in the rest position I took evasive action."

It took the pilot three minutes to get out of the cone. He put the machine into a dive and it fell four thousand feet, pitching the crew off their feet, before the Halifax was out of the relentless beams. The dive did more than dodge the searchlights; it put out the fire, except for a piece of burning timber which was sticking through the floor and was kicked out by the second pilot.

"My crew was standing by the escape hatch, ready to abandon the machine", continued the pilot, "but I managed to get the aircraft under control." The wireless operator closed the door and then he and the second pilot applied a tourniquet to the gunner's leg and gave him first aid treatment. The bomb aimer checked over the plane for fires and damage, white the navigator put out a fire near the wireless position.

"Once clear of enemy territory we sent out a message: 'Shot up by flak; rear gunner seriously injured; ambulance needed.' We had no more trouble until we got over the English coast, where we found that visibility was poor. I arrived over an aerodrome only to find that we could not speak to them because of radio distortion, but I circled with landing lights on and they realised that I was in difficulties."

Visibility on the ground was now nil, the hydraulic system was not working, the bomb doors were open and there was no brake pressure. Twice the pilot circled the field, struggling to get the undercarriage locked down, but the dashboard fight showed that it was not locked.

He ordered his crew to crash positions, but the wounded rear gunner could not move from the flight engineer's position, and the bomb aimer was needed to help with the landing.

"In spite of the indication on my panel", concluded the pilot, "the undercarriage remained locked. I swung round at the end of the runway, ran over some rough ground and part of the tail unit was torn off.

I called for an ambulance for the rear gunner and switched off my engines."

I tillegg til denne rapport har fenrik Giørtz's Flight Commander, major J. M. Stene, bl.a. skrevet slik om flygningen:

"Han ydet på sin siste tur mot Düsseldorf en absolutt fremrakende prestasjon, sannsynligvis en av de beste (om ikke den beste!) i den tid undertegnede har vært ved 76 Squadron."

Forsvarsdepartementet har nøyaktig gjennomgått det innsendte forslag og mener at det fyller fordringene i Statuttene og vedtatte retningslinjer. Forsvarsdepartementet er videre av den oppfatning at fenrik Giørtz har gjort en fremrakende innsats som flyger for Norges Forsvar og at hans mot, energi og plikttroskap gjør ham fortjent til en høy utmerkelse.

Forsvarsdepartementet tilråder:

At Krigskorset m/sverd Post Mortem tildeles:

Løytnant Gunnar Høverstad - for hans heltemodige innsats natten mellom 2. og 3. desember 1943 under angrep på Berlin.

Hans Majestet bifalt Forsvarsdepartementets innstilling.

I skriv av 31. mars 1947 har Luftforsvarets Overkommando foreslått Krigskorset m/Sverd Post Mortem tildelt Løytnant Gunnar Høverstad.

LOK anfører i sitt skriv bl.a. følgende om løytnant Høverstad:

Løytnant Høverstad ble, på grunn av sin dyktighet som flyger uttatt fil "Pathfinder- tjeneste" med 4 motors bombefly. Han utførte ialt ca. 30 av disse hasardiøse "Path- finder"-turer over de mest befestede mål i Tyskland før han falt, og viste et initiativ og et angrepsmot som er enestående for en 22 år gammel løytnant.

Da han gjorde sin siste tur fløy han med 35 (Brit) P.F.Squadron og førte et 4 motors bombefly. Målet som skulde bombes den natten var Berlin og alt gikk normalt helt inntil flyet var ca. 15 miles nordenom Hannover. Her fikk flyet en fulltreffer fra de tyske antiluftskytsbatterier og flyet kom i brann.

Løytnant Høverstad hadde nu sjansen til å hoppe ut i fallskjerm, men han så sitt tyngende ansvar som fører av flyet og forstod at hvis han hoppet, ville flyet gå i spinn og mange av besetningen gå tapt. Han hadde kontroll over flyet, som var omspendt av flammer, til den siste av hans besetning hadde hoppet ut. Men da var det for sent for ham selv å komme ut og han gikk ned med sitt brennende fly.

Forsvarsdepartementet har nøyaktig gjennomgått det innsendte forslag og mener at det fyller fordringene til statuttene.

Departementet er videre av den oppfatning at løytnant Gunnar Høverstad, ved sin fremragende innsats for Norge under krigen, har gjort seg fortjent til Krigskorset m/Sverd.

Forsvarsdepartementet tilråder:

At Krigskorset med Sverd - post mortem - tildeles:

Fenrik Knut Lindaas - for fremrakende innsats, da han etter at hans fly var skutt opp av fiendlig luftvernild forble på sin post inntil døden, og derved muliggjorde at den øvrige besetning på flyet berget livet.

Hans Majestet bifalt Forsvarsdepartementets innstilling.

Forsvarsdepartementet har mottatt forslag til dekorering av fenrik Knut Lindaas med Krigskorset m/sverd - post mortem.

I skriv av 4. april d.å. anfører Luftforsvarets Overkommando om fenrik Lindaas bl.a. følgende:

Fenrik Lindaas ble opptatt i Luftforsvaret den 6. august 1941, og etter endt flyge- trening tjenestegjorde han som fører på et firemotors fly av "Halifax"-typen. Den 26/11-1943 falt han over Tyskland, og under dette bombetokt opptrådte han så heltemodig og selvbehersket at man mener han bør tildeles Krigskorset m/sverd. En gjengir her rapport fra "Intelligence Officer" ved hans Squadron:

Natten før den 26/11 tok fenrik Lindaas av i flyet "Halifax", merket MP-G. Etter å ha bombet målet Frankfurt-am-Main ble flyet angrepet av antiluftskyts. Fenrik Lindaas tok undvikende manøvrer med flyet, og fløy derved inn i tunge kumulus skyer, hvor flyet iset ned i løpet av 1 1/2 minutt.

Fenrik Lindaas gav ordre om å gi full motor. Tiltross for dette begynte flyet å stupe ute av kontroll. I 16.000 fots høyde gav så fenrik Lindaas ordre til sin flybesetning at de skulle hoppe ut i fallskjerm, men fenriken ville ikke ta den på før hele besetningen hadde forlatt flyet. Grunnen til det var uten tvil at han var redd for at flyet skulle begynne å spinne, og derved gjøre det umulig for flybesetningen å hoppe ut - det hadde nemlig vist seg å være tilfelle før.

Fenriken forble derfor ved rorene, og holdt flyet under kontroll til hele flybesetningen hadde forlatt flyet. "Bombaimer" som var den siste til å forlate flyet, fortalte etterpå at han så fenrik Lindaas komme forover for å hoppe ut, men det var for sent på grunn av den lave høyde. Flyet crashet nær Stromberg, Koblenz - og tyske myndigheter rapporterte senere at det ble funnet en død i flyet, som ble identifisert av dem som fenrik Lindaas.