At han fra starten av ble trent som transportpilot og fraktet forsyninger ved mange forskjellige fronter og erfaringene med å fly alle disse  typene flermotorsfly i all slags vær, skulle hjelpe ham når han senere ble tilsatt som nattjagerpilot. I en kort periode skulle han bli av de høyest scorende piloter i nattjagergruppene. 

Paul Zorner ble født 31. mars 1920 i Roben, en liten by nær Leobschütz i øvre Silesia som nå er en del av Polen. Paul var en av åtte barn og hans far var lærer i folkeskolen. Som mange andre tyske piloter ble han tilknyttet luftfarten gjennom glideflyging. Imidlertid hadde ikke en familie med åtte barn råd til å betale for glideflyging eller flytimer, og den eneste måten å få denne erfaringen på var å gå inn i militæret. Veien var nå staket ut.  

Han fullførte sin Arbitur våren 1938, deretter gjennomførte han sin plikttjeneste i seks måneder ved Reicharbeitsdienst (nasjonal arbeidstjeneste). Imidlertid planla han hele denne tiden å fly, og den 7. november 1938 begynte han den grunnleggende rekruttrening ved Oschatz / Sachsen. Etter avsluttet kurs i mars 1939 begynte han ved skolen Air Warfare ved Berlin-Gatgow. Ved denne skolen kunne han begynne å realisere sin drøm om å fly og fikk også grunnleggende offiserstrening. Det var her han fikk sitt A/B pilot sertifikat som kvalifiserte ham for enmotors fly.

I november 1939 ble han sendt til Alt-Lönnewitz / Sachsen for å begynne på en skole for avansert flyging. Her fikk han sitt C sertifikat som kvalifiserte til flermotors fly. I februar 1940, etter avsluttet trening, ble han bedt om å bli værende ved skolen som assisterende flyinstruktør og gjorde det. Han ble forfremmet til Leutnant 1. april 1940. Denne tjenesten varte i seks måneder, men han ble i denne tiden også sendt til blindflygingsskole ved Neuburg-Donau. Etter også å ha fått dette sertifikatet reiste han tilbake og fullførte instruktørjobben. 

På denne tiden var det stort behov for transportpiloter, og Paul ble raskt utstyrt med en Ju-52 som andre skolepiloter for å hjelpe til med forsyninger til Rommel i Nord-Afrika. Han skulle forbli i denne tjenesten under hele Middelhavskrigen. Han ble deretter overført til Russland for å hjelpe til i Operasjon Barbarossa fordi progresjonen for invasjonen var avhengig av forsyningslinjene. Imidlertid likte han ikke å fly på østfronten og det var nå nattjagingen kalte. Det skulle bli en avgjørelse som endret hans liv.

Med flyerfaring fra en rekke flytyper pluss et blindflygingssertifikat, søkte han og ble akseptert i en nattjagergruppe. I oktober 1941 ble han sendt til en skole for dagjagere ved Schleissheim nær München. Det ble her hvor han lærte å fly Messerschmitt Bf110 i kampsituasjoner. I januar1942, etter å ha fullført første del av skolen, ble han overført til en nattjagerskole nær Ingolstadt. Selv om det bare var meningen at kurset skulle vare i fire måneder, ble det til slutt ni pga drivstoffmangel som følge av Barbarossa. 1. april 1942 ble han forfremmet til Oberleutnant, og etter en vellykket avslutning av nattjagerskolen ble han 1. juli 1942 beordret til II / NJG2 (2. Staffel i nachtjagdgeschwader nr. 2) ved Gilze-Rijen i Nederland.

Han skulle få sine taktiske kunnskaper av en av de beste NJG- piloter som Tyskland hadde fostret - Prinz zu Sayn Wittgenstein. Paul forteller- " Det var her jeg faktisk fikk den nødvendige treningen, særlig teorien for kamp med nattjagere. Selv om jeg ble betraktet som en av de erfarne pilotene på denne tiden med over 1200 flytimer, måtte jeg likevel fly mer enn tolv timer med Ju-88 i de første seks ukene. Det ble selvsagt holdt en utførlig taktisk introduksjon av de mest suksessrike pilotene i gruppen. Dette inkluderte også velkjente piloter som Prinz zu Sayn Wittgenstein og Heinz Strüning, begge hadde mottatt Ridderkorset.

17. august 1942 fløy han an Ju-88 over Nederland da han fikk øye på en RAF Wellington i mørket. I det han nærmet seg bakfra, åpnet han ild for tidlig og dette vekket mannskapet i bombeflyet slik at det unnslapp. Dette var hans første møte med fienden og det skulle ta flere måneder før han begynte å score. 

2. desember 1942 ble han overført til Staffelführer i 2/NJG3 ved Wittmundhafen ved kysten av Nordsjøen. Det ble her han skulle score sin første seier natten 17/18 januar 1943. Dette var hans fjortende kampsituasjon. Hans offer skulle bli en RAF Halifax. 

En måned senere, 11. februar, skulle han få sin andre seier over RAF, en Lancaster i 426 Squadron stasjonert i Yorkshire. Våren 1943 begynte US 8th AF sin store kampanje i dagslys som skulle vare hele krigen. Siden Paul hadde mindre enn ti nattseire, ble han valgt ut til å fly Me-110 mot dagbomberne, ikke en særlig behagelig erfaring. 

" I disse operasjonene med Bf-110, var det bare en svært liten sjanse for suksess. En formasjon på ni til tolv bombefly hadde mer enn 100 mitraljøser, og de måtte vanligvis angripes med to 110'ere. Under slike omstendigheter var den eneste muligheten å angripe forfra hvor forsvaret var dårligst.

Med en slik taktikk var 110 fullstendig ubrukelig - med en max hastighet på 460 km/t var dette bare 40 km/t raskere enn USAAF bombefly. Når vi angrep forfra, møttes jager- og bombefly med en hastighet på 900 km/t. Hvis jageren rett etter angrepet snudde raskt for å oppta kampen på nytt, ville bombeflyet være 3.5 km unna. For å nå den igjen å gjennomføre et nytt angrep forfra, gikk det omtrent 15 minutter. Bf-110 kunne være i luften i maksimum 2.5 timer slik at piloten ikke kunne klare mer enn 3 angrep."

Han fløy bare to av disse angrepene i dagslys, deretter forble han en nattjagerpilot.

Etter å ha blitt overført til St.Trond i Belgia begynte han å score jevnt. Det var her han fra 29. juni til 9. juli 1943 skjøt ned tre RAF bombefly. Natten 25/26 juli 1943 skulle han få sin tiende seier, en Halifax -

" Himmelen var klar og det var god sikt over 1000 meter, men uvanlig skarpt nordlys. Min høyde var 6600m, og høyden for målet var 6000m. Tanken på å måtte møte bombeflyet fra det klare nordlyset var meget bekymringsfull slik at jeg forble på 6600 m til jeg var ca 500 m bak ham. Jeg strøpte begge motorene, senket landingsgiret og gikk ned til 5600 m i et glidestup.. 

Bombeflyet viste seg 300 m foran meg til venstre mot jordens mørke bakgrunn og steg mot den lyse sydhimmelen. Jeg beveget meg mot siden under bombeflyet til jeg var rett under, da steg jeg og lot ham fly gjennom min ildlinje langs styrbord vinge. Den begynte å brenne umiddelbart og flyet gikk ned i et spiralstup."

Imidlertid tok styrbord motor i hans 110 fyr. Han klarte å slokke brannen, men klarte ikke å holde flyet oppe. Etter å beordre sin Bordfunker Heinrich Wilke til å hoppe ut, fulgte Paul Zorner. Dette skulle bli den første og eneste gang han måte bruke fallskjermen.

Nå som han var Stafflekaptain i 8/NJG3 skulle han score seier nummer elleve og tolv den 17/18 august 1943. Natten 23/24 desember 1943 fikk han tre seire. Natten 20/21 januar 1944 fikk han sine første to seire ved å benytte Schräge Musik med kanonene vendt oppover og montert bak cockpiten. Hans mest vellykkede natt som NJG-pilot kom 24/25 februar 1944. Han fikk fem seire over RAF denne kvelden, til sammen trettifem til nå. For hans dyktighet og tapperhet ble han forfremmet til Hauptmann den 1. mars 1944 og han mottok det Tyske Kors i Gull den 20. mars.

Den 26. mars fikk han sin seier nummer førtien. 30. mars 1944 ble han tildelt Night Fighters Clasp in Gold, og 5. april ble han overført til NJG5 som Gruppenkommandeur for III / NJG5 stasjonert nær Frankfurt.  28. april fikk han tre nye seire slik at han totalt nå hadde førtiseks. Til slutt den 9. juni 1944 ble han tildelt Ridderkorset etter å ha scoret sin førtiåttende seier. 

" Utviklingen av krigen ga meg blandede følelser. Jeg meldte meg frivillig som nattjagerpilot i oktober 1941 for å forsvare mitt fedreland fra flyangrep. Sommeren 1944 ble tyske byer fullstendig ødelagt. Da jeg ble tildelt Ridderkorset ble vi beordret til en defensiv rolle mot bombeangrep i nordre del av Paris som forberedelse til den allierte invasjon. Slik forsvarte jeg ikke lenger fedrelandet!"

17. september 1944 ble Hauptmann Paul Zorner tildelt Ekeløv til sitt Ridderkors som anerkjennelse for hans femtien seire. Han ble tildelt ordenen av Göring i Berlin 2. desember 1944. Mer feiring ble det da Zorners Bordfunker Heinrich Wilke ble tildelt Ridderkorset, en av ganske få som fikk denne æren. 

 I januar 1945 ble han overført fra NJG5 for å bli Kommandeur i II / NJG100. Nå som major, fikk han samtidig sin 59. og siste seier over en USAAF Liberator. Han oppnådde sine femtini seire på bare 110 tokt, en bemerkelsesverdig prestasjon.

 I februar 1945 ble gruppen overført til nord for Wien. Den 8. mai 1945 var slutten nær. Med de allierte som rykket frem ble enheten nå flyttet til Tsjekkoslovakia. De overga seg i første omgang til amerikanerne men ble raskt overgitt til russerne. 

Paul Zorner tilbrakte fem år i sovjetisk fangenskap og ble brukt til manuelt tvangsarbeid. Han ble frigitt til Vest-Tyskland 4. januar 1950. Krigen var endelig slutt for Paul Zorner og han var tilbake hos familien. Mulighetene var svært begrenset for offiserer i etterkrigstidens Tyskland og han fikk i begynnelsen arbeid i en maskinforretning. Mens han arbeidet som maskinoperatør, begynte han på det tekniske universitet i Stuttgart hvor han fikk en grad som ingeniør i mekanikk. Med denne utdannelsen fikk han arbeid innenfor industriell kjøleteknikk. I 1956 var fremdeles trangen til å fly tilstede, men det nye Bundesluftwaffe syntes ikke han nå var egnet som flyger, så han forble innen feltet kjøleteknikk. Han arbeidet senere innen cryoteknikk og senere i kjemisk industri. Han pensjonerte seg fra plastikkindustrien i 1981 og lever nå tilbaketrukket med sin kone Gerda i Homburg i Tyskland.  

                    *********************************************************                      
Heinrich Wilke
Ridderkorset
Deltager i 58 seire med nattjager

Heinrich Wilke var Paul Zorner's radiooperatør mens de var stasjonert ved NJG2, NJG3 og NJG5 under nesten alle hans natt-tokt.

Han ble tildelt Ridderkorset 12. desember 1944 som en Feldwebel. 

Nåværende status er ukjent. 

Denne siden er kopiert og oversatt fra Luftwaffe-Experten 1939-1945-filer med vennlig tillatelse av Phillipe Saintes.

Her kan man bestille et kunstverk som fremstiller en av Paul Zorners seire signert av Paul Zorner selv.

Min korrespondanse via E-mail med Paul Zorner