2412 Sørskogbygda, 4 - 4 - 2001

Pål Rustad

Gratulerer med dagboken!

Den forteller meget om han som skrev den - og han som har utgitt den. Begge fortjener honnør.

Bjørn var en dyktig og meget respektert flyver. I tillegg var han en høyst skattet kamerat. Dine kontaktpersoner fra Luftforsvaret kjenner jeg stort sett alle. De har faktisk vært Luftforsvaret i etterkrigstiden. Det er en fremragende samling av gode nordmenn som satset alt. De har vært i lyset. En del andre flyvere havnet i skyggen. Slik er livet.

Din iver etter å finne sannheten har resultert i at boken fremstår som særdeles autentisk og livaktig. Trass i årene - forsvinner tiden mellom ord og handling. Leseren føler at han befinner seg midt i krigens helvete med flydur, bombedrønn - ild og skrik - i nød. Det var 7 mennesker inne i flyet, bl.a. haleskytteren - ingen skal glemmes. Det var millioner av mennesker utenfor - som heller ikke skal glemmes.

Du spør hvorfor noen gikk frivillig til dette. Jeg har spurt meg selv om det samme i alle år. Noe enkelt svar finnes neppe. Det kunne være så mangt, også tilfeldigheter. Noen fellesnevnere finnes det kanskje. Nordmenn flest har en meget sterk rettferdighetssans. Den lovløshet som fulgte med det tyske overfallet førte til at mange syntes nok er nok og grep til våpen for å kjempe for rettssamfunnet. En annen ting som kanskje også teller med var det du nevner at mange hadde avlagt troskapsed til konge og fedreland i forbindelse med militær skolegang (bl.a. jeg i 1938). Det er utrolig hvilken virkning det hadde.

Jeg har lest boken med stor interesse fra første til siste ord. Handlingene er skildret på en så livaktig måte som det er mulig av dem som var aktører der og da. Det gir boken en ekstra verdi.

Boken har krav på en langt større leserkrets.

Du har hedret Bjørn på en fin og omtenksom måte.

Bernhard Gaaskjølen

Ps

Mitt bidrag gjorde meg ikke fortjent til noe som helst, men jeg takker for boken.