Göteborg, tlf. 0046 31 7111939
Goddag, dette er Pål Rustad. Jeg ringer fra Oslo, og jeg har snakket med min onkel Knut Næss.
Ja, akkurat. Det var du som holdt på og forske.
Ja, jeg har prøvd å undersøke om Bjørn Næss. Så vidt jeg forstod var det du eller en venn av deg som holdt på å skrive en bok?
Det er jeg og en kompis som har redigert en bok om Uno Orange, han er en gammel flyger her. Han traff Bjørn Næss her på 30-tallet, her på Torslanda. Og det er hans memoarer som vi har redigert. Den er ferdig nå. Det tok et helt år. Da ville jeg vite noe om Bjørn Næss, hvordan han stavet sitt navn osv. Og så lyktes jeg å oppspore dere der oppe, akkurat som jeg har oppsport alle andre som nevnes i boken. Da hørte jeg at du holdt på å forske og plukke fram materiale. Hva blir det av det? Blir det en bok eller?
Nei, det blir ikke noen bok, det er av privat interesse jeg gjør dette her. Men jeg har jo fått kontakt med en del av de flygerne som var sammen med ham under krigen osv. Så jeg har fått plukket fram en del. Og så har jeg jo dagboken hans, det var jo utgangspunktet, som han skrev under krigen.
Men du tror ikke man kan lage en bok av det da, eller?
Nei, det har jeg absolutt ikke tenkt på i det hele tatt.
Det var slik, med Uno Orange her, han fyller 90 år nå på fredag, og han er virkelig kjent her. Men han er også kjent for at han er svært sær og at han har gått sin egen veg. Han har vært vanskelig å ha med å gjøre har mange syntes. Han har ikke gjerne villet kompromisse. Så det var ingen som ville gi ut hans memoarer. Det skyldtes jo også at han har skrevet alt sammen for hånd med blekk, og det var veldig vanskelig å lese. Så det var flere grunner til dette. Men nå har vi altså gjort all denne jobben og han skriver fantastisk bra. I og med at det ikke var noen som ville gi ut det her, så måtte vi danne vårt eget bokforlag. Så vi fortsetter på den veien. For min kompis, han skriver bøker om biler, om Volvo bl. a. og bedrifter osv. Så vi gir ut flere bøker. Om du får samlet materiale, så kan vi jo treffes og snakke om det, for det må jo være en interessant tid. Og når det fins såpass mye materiale som en dagbok f. eks.
Ja, akkurat. Nei da, men jeg lurte jo egentlig på, jeg skjønte ikke riktig av Knut Næss at dette hastet litt. Såvidt jeg skjønte var du interessert i å få noen flere opplysninger om han?
Ja, ja visst.
Men det er vel litt for sent det da, skjønner jeg?
Ja, men boken, det er jo hans egne memoarer, så der legger vi ikke til noe. Men det finnes jo så mye annet her, så vi kommer sikkert til å lage flere bøker i sammenheng med dette. Da skulle det jo vært veldig interessant å ha med ham også. Det synes jeg virkelig. Jeg ble virkelig glad da jeg hørte han hadde skrevet en dagbok også, noe som han hadde skrevet selv.
Jada, han skrev faktisk fra første dagen han dro herfra og helt til han var savnet. Jeg begynte jo først å skrive dette her på PC. Det er jo ca 150 navn som finnes i denne dagboken og da har jeg lest litt og prøvd å forske litt rundt disse navnene, hva de gjorde ellers osv. Så jeg har kommet et godt stykke på vei der. Men det kunne jo også være interessant for meg å få vite noe om Bjørn i Sverige, for jeg vet jo at han gikk på teknisk skole der i et par år.
Akkurat, han gikk tydeligvis på GTI {Göteborg Tekniske Ingeniørskole}, ifølge hva Uno skriver i alle fall.
Hva skriver Uno Orange om han, da?
Han skriver ikke mye om ham, han skriver bare at han fantes her på Torslanda og fløy her sommeren 33.
Var det sommeren 33, ja?
Han skriver jo ikke mer, men Uno Orange har jo truffet ham. Jaja men sann. Han kunne jo ha skrevet mye mer om ham, men boken blir på 432 sider likevel, så… Han har ikke gått i detalj. Men han er jo svært interessant. Hele den tiden her var jo det, her ute på Torslanda. Det var en pionertid.
Ja, Knut fortalte at Bjørn bodde i et skur ute på Torslanda for å få flytimer, for det var jo veldig viktig og få trening. Så han bodde der veldig kummerlig for å få anledning en og annen gang til å bli med opp i fly.
Ja visst, nå husker jeg ikke hva slags fly han hadde, men han hadde et fly her i alla fall. Jeg har nedtegninger et sted her om det. Jeg vet ikke om det var hans fly, men det var norsk i alle fall.
Ja vel, for han kjøpte jo et tysk fly, et glideflylignende med 25 hk. Og det fikk han jo opp til hjemstedet sitt og treningsfløy litt med det. Så fløy han året etterpå til Gøteborg for å prøve å selge det. Men når han kom dit var det såpass skadet at han fikk visst ikke solgt det, tror jeg. Når han landet på hjemstedet sitt, så var det delvis en liten crashlanding så noe gikk i stykker. Han reparerte det selv, men det var tydeligvis ikke bra nok.
Nei, det har jeg hørt. Det ble avregistrert da.
Så hadde han jo også en flytur i Sverige med et reklameoppdrag. Han skulle fly et banner over Stockholm, eller kanskje det var Borås, for det står det på et bilde fra hans fotoalbum. Så han dro fra Göteborg sammen med en kamerat. Men da de hadde kommet halvveis, røk oljepumpa, og de måtte nødlande. Så fikk de tak i et oljefat og en håndpumpe. Og dette koblet de til motoren og kom opp igjen. Så landet de kontrollert i skipsleia utenfor Stockholm. Men da de skulle ta av igjen kolliderte de med en rutebåt, så flyet sank. Et bilde i albumet hans viser en båt som drar opp flyet. Så det var en dramatisk historie fra Sverige.
Ja, man forstår seg jo ikke på disse menneskene. De fløy jo fly omtrent som vi kjører bil. De klarer alltid å lande et eller annet sted. Motortrøbbel og slikt, det gjorde dem ikke mye.
Tenk på den tiden, da var det ganske primitivt.
Ja visst.
Så det er jo utrolig å lese om disse folkene, det var jo noen spesielle typer, altså.
Det er klart det var.
Og spesielt under krigen, hva de gikk gjennom der, frivillig faktisk. Og med den sjansen de hadde til å overleve osv. Det er det som har interessert meg ved hele denne historien her, for det er en spesiell mennesketype dette her.
Ja, ja, det var jo altså ikke mange som klarte seg som flygere under krigen.
Nei, det var vel et prosenttall på rundt 50, tror jeg.
Det var vel bare ubåtene som var verre.
Ja, nettopp.
Kan ikke jeg få skrive opp ditt navn og ditt nummer. For vi kan vel snakkes ved, det skulle være veldig morsomt å få se dette materialet. Det er mulig at vi kan gjøre noe ut av det her.
Ja vel {oppgir navn og telefonnummer}.
En av de mange interessante sakene med denne boken er at den har gitt så mange spinnoff effekter. Så vi har støtt på alle mulige flygere og fotografier, så vi gjør jo en fotobok. En albatross, et fly som en som Uno kjente her på 30-talet, en som het Ericsson, hadde. Det har hengt her på industrimuseet, i taket. De gale menneskene her i Göteborg la ned hele sitt industrimuseum, så vi har ingenting her lengre. Flyet finnes fremdeles, og det er altså et tysk fra første verdenskrig. Og denne Ericsson, og også Uno Orange når han fløy, har tatt flybilder over Gøteborg i 33 og 34 bl.a. Så viser det seg at datteren til denne Ericsson har disse bildene. Og det er et hundretall bilder. Vi lager en flybok om Gøteborg og så tar vi samme bilder nå med helikopter fra samme steder.
Det er jo interessant.
Ja visst, og man kan sammenligne. Og det er mange, som denne Bjørn Næss, som har dukket opp gjennom Uno Orange’s memoarer.
Du, han Ericsson, var det han som Bjørn bodde hos, det da?
Bodde han hos John Ericsson, nei\123\.
Han bodde i alle fall hos en Ericsson.
Ja, jeg lurer på om ikke det var hos Einar Ericsson, for han var plassmester på Torslanda. Og hans sønn har jeg snakket med. Og han kanskje husker Bjørn Næss. Det er ikke umulig, han er kanskje ikke så gammel, nei det er han nok ikke. Det finnes kanskje flere mennesker der ute som kanskje husker det. Men han har sikkert hørt sin pappa fortelle om det i alle fall. Han heter Bo Ericsson. Så det går altså an å sy sammen det her å plukke fram. Slik som jeg prøvde å oppspore Bjørn Næss, prøvde jeg også med en som het Winnem. Han var en nordmann som var på samme tid ute på Torslanda som også skulle ha gått på GTI. Men det gjorde han kanskje ikke. De har altså registre fremdeles på GTI. Man kanskje kunne finne Bjørn Næss der. Mulig. Hva det var han leste osv. Men de har gamle registre liggende fremdeles på vinden i alle fall, så det går å plukke fram menneskeliv til og med så lenge etter. Og det her med Bjørn Næss da, han var jo stasjonert i England, forstår jeg? Og bare det er jo fantastiske historier.
Ja, hele den norske gjengen som var stasjonert over der, det var ganske mange, skjønner du. De hadde jo egen flyskole borte i Canada, så det var jo tusener som ble utdannet der faktisk. Jeg tror det var bort i tusen det første året, jeg. Det har jo kommet ut et verk her i Norge som Vera Henriksen har skrevet om luftforsvarets historie.
Hva het forfatteren?
Vera Henriksen. Det er et bestillingsverk tror jeg, fra luftforsvaret, for de har et jubileum nå. Og det er meget gode bøker. Og hele krigshistorien for luftforsvaret er godt dokumentert der.
Jeg kan jo se om jeg finner navnet Winnem. Vet du om han var med under krigen?
Han forsvinner på 30-talet, og jeg har ringt et antall Winnem, for jeg vil ha navnet riktig stavet, om det staves med enkel eller dobbel V f.eks. Men de Winnem som jeg ringte til, de kjente ikke til ham. Jeg har ikke ringt alle, for det fantes ganske mange i hele Norge. De staver på ulike måter også. Jeg pratet med både aeroklubben i Oslo og med forsvaret, flyvåpenet, men jeg tror ikke at de finner ham. Men jeg skrev det med W i alle fall. Jo, de fant en som het Winnem, men de kunne ikke vite om det var han. De må jo ha kjent hverandre synes man jo. Det må de jo ha gjort. Det finnes jo en bok om norske flygere i alle fall, et verk med masse norske flygere. Den slo de opp i aeroklubben, men der fantes nok ikke han med.